Fra Minnilldalsglupen. Her hadde jeg telt stående fra 29.04.-30.04. Dette var et godt utgangspunkt for toppstøt på Svarthøtta første dag og Blåhøa andre dag!
Kart fra Ut.no. Veivalg omtrentlig gjengitt. Alternativ oppgang på Blåhøa markert med blå strek.
Nerskogen kirke -mitt utgangspunkt for turen. Det er også flere private veier i forbindelse med hyttefelt i dette området.
Skispor i Minnilldalen. Svarthøtta ses til høyre i bildet. I bakgrunnen til venstre skimtes Blåhøa. Minnilldalsglupen befinner seg i retning Blåhøa.
Litt om veivalg.
Det er flere aktuelle utgangspunkt for å gå på Svarthøtta og Blåhøa. Går en fra området i nærheten av Nerskogen kirke, kan man benytte en skiløype som går i retning Svartdalssætrin. Denne skiløypa kan følges til man har passert en elvedal (Skrika). Herfra er det tilfeldig om man kan dra nytte av andres spor. I dette litt uoversiktlige partiet bør man passe på så en dreier vestover i retning Minnilldalsglupen! Jeg valgte i fortsettelsen å gå over et mindre høydedrag. Der kunne jeg alternativt gått rundt. På vei inn i Minnilldalsglupen er det naturlig å gå på høyre side av dalen. Jeg valgte å sette opp teltet noen hundre meter innenfor krysningspunktet for turistlinja (Jøldalshytta-Gjevillvasshytta).Svarthøtta!
Fantastisk flott dag med sol fra skyfri himmel! Føret er også helt ok. Fra teltplassen observerer jeg trafikk i retning Svarthøtta. Men TABBE NR. 1 på turen er allerede avdekket. Posen med primus og kokekar ligger ikke i sekken. Varm drikke på termos og oppvarmet middag kan jeg altså bare drømme om på denne turen! Men jeg er avhengig av å finne VANN. Cirka en og en halv kilometer nedenfor teltplassen finner jeg en råk i Minilla (bildet under). Iskaldt vann fylles i termos og drikkeflaske...
Vann hentes i denne råka!
På vei mot Svarthøtta. Går i retning ryggen/ flanken til venstre i bildet. Den valgte oppgangen til ryggpartiet er ikke så bratt.
På ryggpartiet videre mot Svarthøtta er forholdene for skigåing mindre gunstige. Først kommer man til noen skrenter og svaberg, som enten forseres eller omgås, og så er det store partier der ura stikker opp. På returen velger jeg å ta av skiene i partier. Etter endt tur leser jeg på nettet om en redningsaksjon på Svarthøtta sent om kvelden 30.04. (dagen etter at jeg var der!). En mann melder at han har problemer med å finne veien ned fra toppen (dårlig vær). Han uttrykker at han er redd for å ende opp på Blåhøe. Mannen blir hentet ned med Sea King.
Oppe på den relativt flate toppen. Her er bokkasse og bok hvor man kan registrere besøket.
Oversiktsbilder:
På returen. Har peilet meg inn på teltet!
Hviler ut i lyngen ved teltet like etter retur fra Svarthøtta.
Teltplassen.
Kveldshimmel.
Blåhøa!
Etter en god natts søvn, våkner jeg dagen etter ved 06-tiden av noe vind mot teltduken. Noe senere stikker jeg hodet ut av teltåpningen og kan konstatere vær-forandring. Skyer i drift på himmelen. Vinden spakner etter hvert og jeg pakker sekken for toppstøt. Men først må jeg ned til "vannhullet". Så skrår jeg mot fjellsiden i retning Falkfangarhøa. I det jeg nærmer meg den vintermerkede traseen på Svarthamran, får jeg øye på Blåhøa. Det er den eneste toppen i mils omkrets med toppen innhyllet av skyer. Skitt au! Men jeg velger likevel å fortsette. Etter hvert runder jeg toppen på Svarthamran. Tar av skiene og går ned langs noen svaberg i et kort parti (bildet under).
Svarthamran omkring høyeste punktet.
Videre mot Svarttjønnin er det tydelige skispor. De som har tenkt seg på Blåhøa tar til venstre ved tjernet 1312 meter over havet. Opp fra vannet venter en bakke opp til en avsats. Her står man overfor to hovedalternativer; ta opp et nokså bratt parti litt mot venstre og fortsette videre langs ryggen mot toppen eller å runde partiet med skrenter ved å gå ut mot Slettådalen. Jeg velger det siste. Denne oppgangen er ikke så bratt men det er en lenger vei å gå. På toppen treffer jeg en trønder som har valgt å følge ryggen. Mye stein, men ellers greit å gå opp rapporterer han. Ned igjen velger han å returnere der jeg gikk opp.
Bilder tatt på toppen:
Varden på toppen. Spesiell tavle på denne. Teksten er relatert til andre verdenskrig.
Flott utsikt mot Gjevillvatnet!
Utsikt i retning Folldalen, med Snota (t.h.) som det dominerende blikkfang.
Utsikt vestover. Den karakteristiske toppen med møneform er Neådalssnota (1621).
Oversiktsbilde retning Nerskogen. Et godt utgangspunkt for å gå på Blåhøa er å starte fra veien mellom Nerskogen og Skarvatnet (sør for Høghøa, partiet Grøna). Å gå fra Gjevillvasshytta via Gjørdøldalen er en lang men grei tur (merking kan følges til Svarthamran).
Bilde tatt på returen fra Blåhøa. Brei og fin flanke å renne ned her. Partiet med skrenter (helt til venstre i bildet) rundes.
Ved Svarthamran på returen. Blåhøa til høyre i bildet. Omskifte til dårligere vær med snøbyger i høyden. Jeg fikk dårlig sikt i et parti på Falkfangangarhøa, noe som resulterte i at jeg svingte litt for tidlig ned mot Minnilldalsglupen. Men jeg er såpass observant at jeg får kursen justert før jeg havner i vanskelig terreng.
