18.11.15. Det går mot vinter! -Fra Grasdalen i Trollheimen.

Etter en lengre mildværsperiode kom de første frostnettene også i lavlandet på indre Nordmøre. Jeg tok i dag turen til Sunndal, nærmere bestemt Viromdalen. (Avkjøring fra RV70 på Ålvundeidet). Parkerte på Dalen (samme utgangspunkt som for Innerdalen) og gjennomførte en fottur opp i Grasdalen. Retur samme vei ned til Dalen. Jeg hadde en del fotoutstyr med for å dokumentere overgangen fra høst til vinter i fjellet.

Parti ved elva i indre delen av Grasdalen. Karakteristiske Nebba (1583) til høyre på bildet. Nordre Trolla (1800) oppe til venstre.

Grasdalen er en fjelldal med mektige fjellmassiv på begge sider. Skarfjell og Trollaryggen på den ene siden og det store Vinnumassivet på den andre. Innerst i dalen er partiet Kleiva. Bratt, storsteinet ur, opp i et skar (ca. 1100 moh.). Etter hvert kommer man til kanten ut mot Sunndalen. Her er det sti i bratt terreng ned i Sunndalen (Hoåsbrekka).

Jeg går gjennom gardstunet på Dalen. Etter et par hundre meter tar jeg til høyre, og går inn på en driftsvei. Innerdalelva passeres etter hvert på bru. Det er en tydelig, god sti opp til Wirumsetra (615 meter over havet). Lenger opp blir stien gradvis mindre tydelig.

Nesten oppe ved Wirumsetra. Utsikt mot Vinnumassivet. Det er store partier med bre mellom toppene.

                               Ved Wirumsetra. Snøfjellet og Skjerdingfjellet i bakgrunnen.

Skarfjellet (1790). Skarfjellet kan gås med utgangspunkt i Grasdalen. Inntegnet (omtrentlig) oppgangen som vi benyttet opp til den store pinakkelen på ryggen da vi var på Skarfjellet for noen år siden. Videre gikk turen på snø og i løs ur langs storveggen og inn i ei renne. Fra toppen av denne i greit uret terreng til toppen.

                                                                         Skarfjellet...

                 Hesten (1616), til høyre i bildet, er en framtredende topp ved Vinnubreen.

                                        Nordre Trolla (1800) -bilde tatt med et teleobjektiv.

FOTOMOTIVER LANGS ELVA...

BILDER TATT PÅ RETUREN (etter hvert skumring...).

                                     Utsikt mot Viromkjerringa, 1374, retning Viromdalen.

                                                              Fjellpartier mot vest...

                                                               Snøfjellet (1579)...

                                               Parti av elva i lia et stykke ovenfor Dalen.

PS! Grasdalen er også fin på ski, men man må vurdere skredfaren omkring bratt-terrenget i Kleiva.






            

12.11.15. Magnhildberget (486) -landemerke og utsiktspunkt på ytre Nordmøre.

I dag har jeg vært på Magnhildberget (486). Magnhildberget er et landemerke og utsiktspunkt i ytre del av Tingvoll på Nordmøre. Jeg hadde vært på toppen en gang tidligere, og husket fra den gang at stien opp fra Magnillen delvis går i bratt og litt ulendt terreng. Det er enkelt å finne fram til starten for turen. Ta av fra E39 på Beiteråsen og kjør inn på FV298. Ta av til høyre på Kvisvik, skiltet til Årsund. Turen starter ved innkjøringen til Magnillen camping (motsatt side av veien). 

                        Første del av turen går i skogsterreng. Magnhildberget i bakgrunnen. 

Parkerer i nærheten av informasjons-tavla (bildet over). Høyden her er fem meter over havet. Og turen opp er 2,7 km lang, står det på tavla.

Fra parkeringen fortsetter jeg inn på veien som går til noen bolighus og hytter. Det er merket med maling langs veien. Etter anslagsvis 500 meter skal man ta av fra veien. Se bildet under.

                                   Sti/ traktorvei. Skiltet hvor man skal ta av fra hytteveien. 

Kommer etter hvert til en avsats med god utsikt. Det er svaberg på toppen her. Det er vått og sleipt, slik at jeg må "lirke" meg ned svaberget og inn på stien igjen.

På svaberget. Utsikt mot Talgsjøen. Kristiansund i bakgrunnen. Årsund med Langøya til venstre. 

Etter først et slakere parti, kommer man til det bratteste partiet på turen. Man skal opp et markert ryggparti (bildet under). Merkingen (maling) er gjort på svaberget. Som en ser på bildet under, så vokser det svart lav på berget. Når det er vått som i dag, blir det derfor ekstra sleipt i dette partiet.       

På vei opp langs svaberget. Her måtte jeg se meg godt for etter feste noen steder. Brukte litt ekstra tid på et parti på cirka ti meter. Oppdaga når jeg kom opp her, at det er et sti-alternativ som omgår den mest kompakte delen av svaberget (til venstre). Valgte å gå i denne stien på returen.

Etter hvert kommer man til et skar som stien går i. På toppen av skaret tar en av og går i retning toppen. Det vil si at man kommer opp fra sørlig retning.

          

                                                                Ved varden. Bokkasse! 

                                                               Nærbilde av varden...

           Utsikt mot Freiøya/ Kristiansund i bakgrunnen. Årsundøya og Langøya (nærmest).

              Utsikt i retning Halsa. Hjelmen (984) ses litt til venstre for midten (snø på toppen).

På Halsafjorden (fergestrekningen Halsa-Kanestraum) er det tre ferger som går. Her ses to av dem. Fjellet Saksa (Blåfjellet), 902, til høyre. 

         Flott fjordutsikt! Korsnesfjorden og Halsafjorden. Magnillen camping nede til venstre.

                         Fjellrekke på øyene Tustna og Stabblandet (Solheimsundet imellom).

            Utsikt rett ned på Magnillen Camping fra et framspring cirka 150 meter fra toppen.

                Utsikt østover. Reinsfjellet (994) i bakgrunnen til høyre (med mast på toppen).

                                                                  Utsikt mot sør-vest... 

RETUR: Gikk samme vei ned som opp. Legger ved et par bilder tatt på returen...

          Utsikt mot Magnillen. Klokken er omkring 15. Det er begynnende kveldstemning.     

  

      

08.11.15. Snøtinden (1026) og Stor-Tussen (1026), Eide på Nordmøre.

Snøtinden/ Stor-Tussen, er det høyeste fjellet i en fjellrekke med kystfjell mellom Gjemnes og Molde. Jeg er oppvokst på Averøy med utsikt til Tussan, som vi kaller fjellet der. Dette er det høyeste fjellet en kan se fra min hjemplass. Som liten gutt trodde jeg ikke det var mulig å komme seg opp på Stor-Tussen! Dette fordi jeg syntes fjellet så så fryktelig bratt ut, og ikke minst av respekt for TROLLET. Min eldre bror fjernet de fleste gjenværende illusjoner ved å ta meg med på Tussan i en alder av cirka 12 år! Jeg husker at vi den gang var av den oppfatning at Stor-Tussen var litt høyere enn Snøtinden! Siden fikk vi bekreftet at det er Snøtinden som er så vidt høyest (1026,5). Stor-Tussen har en oppgitt høyde også på 1026 m.o.h. på nyere kart.

Tussan sett fra Ugelstadmyra (320 meter over havet). Bomvei fra Ugelstad i Eide (kroner 30) opp til tilrettelagt parkeringsplass i enden av veien.

Snøtinden har blitt en populær tur. I løpet av de senere årene er det blitt etablert en tydelig sti via for-toppen Gongrøra (835). Snøtinden er med i Stikk Ut! Dette bidrar nok til enda flere besøk...

Stien krysser først ei myr, før den fortsetter opp ryggpartiet sentralt i bildet opp mot Gongrøra.

SØNDAG: Urolig vær fra morgenen, det er mildt for årstiden. Været bedrer seg gradvis ut over formiddagen -fint tur-vær... Pakker sekken, cirka 45 minutters kjøretur. Når jeg kommer til parkeringen oppe på Ugelstadmyra står det ei stasjonsvogn parkert der. Ser to personer som har begynt på stien. Vanlig klargjøring og noen bilder, så går jeg inn på stien. Et stort fotostativ tas med i hånda. Det er bløtt og litt sleipt. Vanlig progresjon etterstrebes likevel.

  
                             Oppe på lia. Snøtinden/ Stor-Tussen ses i bakgrunnen til høyre.

Oppe ved tregrensa tar jeg igjen de to turgåerne. Fortsetter i mitt eget tempo opp på Gongrøra.

På Gongrøra. Utsikt mot Tussan. Snøtinden nærmest. Cirka hundre høydemeter nedstigning til skaret, som bærer navnet Kaka.

Kaka passeres, men (apropos navnet) ingen rast eller matpause her! Cirka 300 meter stigning igjen til toppen...

                              I det siste partiet mot toppen går stien ut mot kanten av ryggen.

Litt snø/ rim i det øverste partiet. En smule glatt... Formasjonen Klokkhuset (enden av ryggen) ses cirka midt på bildet. Veien går til enden av dyrkinga som ses midt i bildet. Averøya i bakgrunnen.

Ved hovedvarden på Snøtinden. Jeg har en form for "eieforhold" til denne varden... Sammen med broren min omtrentlig dobla vi størrelsen på den for noen år siden!

  
Fint å legge seg i lyngen på Snøtinden og se mot den lange rekka av fjellvann. Lågåsvatnet nærmest. Den lange rekka av vann ender på Skaret, Molde by sitt kjente friluftsområde og idrettspark.

 Utsikt mot ryggen videre. Stor-Tussen er det høyeste punktet på denne delen av fjellet.

Etter et kort stopp på Snøtinden, begynner jeg på ryggen videre. Ryggen er i utgangspunktet rimelig grei å gå/ klyve. Det er noen få punkter med enkel kliving. Det store fotostativet (95 cm langt) må bukseres på de bratteste passasjene og det er enkelte glatte steiner. Tar litt tid... Men endelig borte ved antenna er det verste gjort.

                                                         Utsikt tilbake mot Snøtinden.

Flott utsikt mot Eide fra Stor-Tussen. Atlanterhavsveien skimtes i havgapet i bakgrunnen til høyre. Melen og Stemshesten  i bakgrunnen til venstre (ute ved havet).

Eggen videre: Skal man følge eggen slavisk videre til Nord-Tussen, bør man ha tau og sikringsmidler med seg. Broren min har fortalt at han gjennomførte traversen fra Nord-Tussen og over til Stor-Tussen uten sikringsmidler. Han omgikk de bratteste partiene i vestsida.

                                           Rekke med fjell (og vann) sett fra Stor-Tussen.

Fjellrekke ved Fræneidet. I denne fjellrekka og i andre fjellpartier i Eide er det rike kalksteinsforekomster. Utsikt til steinbruddet på Nås til høyre på bildet.

Utsikt fra Stor-Tussen i retning Romsdalen. Skimter litt av Fannefjorden. Vengetindene ses over Skåla (1128). Lunddalsvatnet sentralt i bildet.

Utsikt fra Stor-Tussen i retning Fursetfjellet (E39). Topper ved Eresfjord og Sunndalsfjella i bakgrunnen.

RETUR: Velger å gå samme rute tilbake igjen, med unntak av at jeg velger å omgå det bratteste partiet på ryggen bort til Snøtinden ved å gå i østsida. Her er det sau-stier som man kan følge.

      
                                  Ugelstadmyra og seterveien . Parkeringen til høyre i bildet.

Ettersom at det er slått fast at Snøtinden er høyeste punktet på Tussan, blir Stor-Tussen sjeldnere besøkt. Ved å få med seg Stor-Tussen i samme slengen som Snøtinden blir turen etter min mening mer "komplett".  








       
          

31.10.- 02.11.15. Fottur rundt Snota, Trollheimen.

Jeg er tilbake fra en fottur rundt Snota i Trollheimen. Selv om det er få timer med dagslys i månedsskiftet oktober-november, så var det fine forhold for fottur. Det var mildt for årstiden, og kun de høyeste toppene hadde fått et lite dryss med snø...

              Fra Fagerlidalen. Rognnebba (1497) til venstre, Fruhøtta (1435) til høyre i bildet.

Det er flere ruter som kan være aktuelle når målet er å gå rundt Snota-massivet. Det er mulig å gjøre rundturen på en dag -ihvertfall skulle det kunne gå greit i den lyse årstiden... Denne gangen gav jeg meg god tid, 48 timer og to overnattinger i telt. Den valgte ruten kan oppsummeres slik: Gråsjøen, Svartvatnet, Snothaugen, Snotdalen, Fagerlidalen, Vinddøldalen, Breidskardet (og tilbake til parkeringen ved Gråsjøen).

LØRDAG: Fra parkeringen ved Gråsjøen (anleggsvei, skiltet avkjøring fra FV65 på kommunegrensa Surnadal/ Rindal, bompenger) velger jeg å gå i merket rute i retning mot Trollheimshytta.

       Omkring det høyeste punktet på ruta, cirka 940 meter over havet. Snota i bakgrunnen.

Svartvatnet (til høyre) passeres. Sommerruta til Snota går opp flanken på hammeren (1270) til venstre i bildet.

Jeg krysser elva fra Svartvatnet og fortsetter i merket løype omkring 500 meter. Jeg tar av i sidebratt terreng i retning et markert skar, skaret mellom Snothaugen og "1270" (hammeren på bildet over). Jeg krysser den merkede ruta til Snota, og fortsetter inn i skaret. Her flater det etter hvert ut og jeg får utsikt til et vann, Leirtjønna. Leirtjønna samler brevann fra Snotbreen. Det har derfor en flott irrgrønn farge (bildet under).

                                                             Utsikt mot Leirtjønna.

Passerer Leirtjønna på høyre side. På vei ned til vannet får jeg øye på to personer borte ved snøskavlen i skaret. Vi møtes nede ved vannet. Det er to karer som går Snota rundt med utgangspunkt i Vinddøldalen. De er på dagstur. Siden det ikke er mer enn 1-2 timer igjen med dagslys, ligger det an til at karene må fullføre turen i mørke.

I det trange skaret inn i Snotdalen ligger det en del gammel snø. Her må jeg faktisk smyge meg forbi på de smaleste passasjene. Leirtjønna og Trollhetta ses i bakgrunnen!

Inne i Snotdalen begynner jeg å se etter teltplass. Finner etter hvert en fin teltplass i nedstigningen til Fagerlidalen.

Teltet slås opp på ei passe stor gressbevokst slå. Bekken renner ved siden av og det er flott utsikt mot Fagerlidalen!

Etter å ha satt opp teltet prioriteres å koke opp vann. Benytter den nye gassbrenneren, Optimus Vega. Denne brenneren er konstruert for å utnytte fordeler med fyring av mix-gass i væskefasen i den kalde årstiden (fyring med gassboksen opp ned).

Oppdager også snart turens største blemme... posen med middagsporsjoner som ligger hjemme et sted...

En halv kilo lakriskonfekt sørger iallfall for at sukkerbehovet på turen blir MER enn dekket!

SØNDAG: Våkner neste dag til en litt urolig værtype. På formiddagen er sola framme av og til. Ved ti-tiden blir leiren revet og jeg skrår ned i Fagerlidalen. Kommer først til Storvatnet -det største av en hel rekke vann i Fagerlidalen.

Utsikt mot indre del av Fagerlidalen. Salen (1430) reiser seg bratt på høyre side av dalen.

                                          Snota (1668) tar seg flott ut fra Fagerlidalen...

Etter at det nederste av tjernene i Fagerlidalen er passert, er det naturlig å legge inn en kursendring slik at man velger høyre side av et markert ryggparti midt i dalen. Dalbunnen mellom Stygglifjellet og Vassdalsfjellet vil jeg tro regnes som en del av Vinddøldalen...

Partiet fra Fagerlidalen og ned i Vinddøldalen preges av krattskog og myr. Men så kommer man til denne kolossale furua -en av de større i Vinddøldalen. Og i Vinddøldalen er det mange digre furuer!

Jeg velger å beholde høyde (i lia under Vassdalsfjellet) slik at jeg kommer inn på vei like etter demningen i elva fra Vassdalsvatnet.

Fortsetter langs veien til jeg har passert en skiltstokk der det blant annet står Øvre og Nedre Kløftsetra. Skrår deretter oppover i retning Breiskaret. Etter hvert kommer jeg til elva som renner fra Breidskardet og ned i Vinddøldalen. I et parti går elva gjennom en ganske dyp kløft.

                       Øverst i kløfta hvor elva (eller bekken ved liten vannføring) går over i stryk.

Etablerer leir like ved elva i kanten av ei myr. Plasseringen er strategisk med tanke på grei kryssing av vassdraget (ovenfor elvekløfta).

MANDAG: Etter ei litt urolig natt (en god del vind og litt regn), tar jeg meg en runde med fotoapparatet. Det er mange gamle trær i området som er fine fotomotiver, og utsikten fra toppen av lia er flott!

                 Utsikt mot Vinddøldalen og Eiterdalen. Pekhøtta (1396) og Blånebba (1421).

                                                          Fallen kjempe studeres...

                                                           Skogs-interiør...

Etter å ha revet leir, går turen videre innover Breidskardet. Jeg kommer relativt snart inn på ei løype som er merket med blå og hvite pinner. Løypa er stukket omkring midten av skaret innover.

                                                På vei inn Breidskardet.

  Flott osp øverst i Breidskardet, mens regnbuen i bakgrunnen gjør bildet enda mer fargerikt.

              På kanten av lia ovenfor Gråsjøen. Utsikt mot Gråsjødemningen og Follsjøen.

                                          Utsikt innover Gråsjøen. Trollhetta i bakgrunnen.

                                               På stien like ovenfor parkeringsplassen.

PS! Trass i to dager med manglende varmmåltider ble dette en fin rundtur. Selv om høstfargene i månedsskiftet oktober-november ikke er på det mest intense, er det flott i Trollheimen også på senhøsten!