21.09.15. Skjorta (1711), Eresfjord i Romsdal.

I dag har jeg og broren min hatt en fin tur på Skjorta (1711) ved Eresfjord, del av Molde kommune fra 1.1. 2020. Vi har et litt spesielt forhold til akkurat Skjorta. Skjorta var nemlig vår første ordentlige høyfjells-topp på Nordvestlandet. Det er faktisk over 30 år siden vi var her for første gang! Skjorta var en topp vi hadde lagt spesielt merke til fra fjell vi hadde vært på ved kysten på Nordmøre og i Fræna kommune i Romsdal.

Karl Eivind og Vicky (hund) på Skjorta. Utsikt til kysten og havet -delvis gjennom tåkedis.

Skjorta er et greit tilgjengelig fjell. Det er kanskje mest populært på ski om våren. Det vanlige utgangspunktet enten det er ski- eller fottur, er via seterveien som går opp i Kanndalen. Sommer/ høst kan man kjøre til Storstølen. Det er delvis merket sti, etter hvert enkelte varder som viser vei. Fra Storstølen er det omkring 1300 høydemeter stigning til toppen.

                                                         Bilen parkert på Storstølen.

Et lite usikkerhetsmoment før dagens tur knyttet seg til snøforholdene. Det hadde vært mye nedbør i distriktet i helga, og vi så for oss at noe av nedbøren hadde kommet som snø på de høyeste toppene. Vi mintes en fottur på Skjorta for mange år siden, som ble litt mer spennende enn ønskelig på grunn av hard snø i det øvre partiet. Jeg pakket derfor stegjern i sekken, mens broren min "nøyde seg" med lettere tur-brodder.

                                            Tåkedotter henger over Eresfjord (bygda).

Utsikt ned i Kanndalen. Dette er et område med seterstøler -i dag hyttebebyggelse. Storstølen nærmest.

          K,E. har startet på den lange ryggen mot toppen. Begynnende høstfarger -rypebær-lyng!

K.E. og Vicky oppunder toppkrona. Ryggen bratner til fra omkring 1500 meter over havet.

Oppunder toppen. Ganske vinterlige forhold, men snøen gav oss ingen spesielle problemer. Stegjern og brodder forble i sekkene. Vicky klarte seg også bra. Her har hun skaffet seg et forsprang og er nesten oppe på toppen!

K.E. og Vicky på vei bort til det høyeste punktet. Den største varden står på et litt lavere punkt med utsikt ned i bygda.

Luftig utsikt ned i Frusalbotn og mot Ryssdalsnebba (snø på toppen). Ryggen videre mot Litlgladnebba til høyre.

Vicky fotografert på samme sted. Hun pleier å gå helt ut på de luftigste punktene når hun er med på slike turer!

                                                        Frusalbotn med Frusalvatnet.

                  Skjorte-eggen i retning Litlskjorta -et interessant område for tinderangling.

Ved storvarden. Her er det kasse med bok. Vi tok oss en lengre pause her før vi returnerte.

Mye tåkedis i østlig retning. Nabotoppen Fløtatinden er for øvrig på meteren like høy som Skjorta!

                                  Oversiktsbilde mot fjellpartier retning sentrale Romsdalen.

                                             Storvarden var fint "dekorert" med istapper!

                                          K.E. har begynt på returen ned den snødekte ura.

                                            Utsikt til Eresfjord og veien over Vistdalsheia.

                Oversiktsbilde tatt på vei ned. Skrommelnebba (1548) og Ryssdalsnebba (1614).

                                          Utsikt til fjellrekke på motsatt side av Kanndalen.

                                                           K.E. og Vicky på returen.

                                                Fine høstfarger på nedre del av ryggen.

K.E. og Vicky krysser elva på bru like ved Storstølen. Kun et par hundre meter igjen til bilen.

                        Skjorta med sin snøhvite topp fotografert fra nedre del av fjellveien.



   


   

  

  

12.09.15. Kvitegga (1691), kommunetopp Ørsta.

KVITEGGA.

                                               Kvitegga (1691) sett fra Hornindalsrokken.

Kvitegga er den høyeste toppen i Ørsta kommune. Kvitegga er også den høyeste toppen i Sunnmørsalpene. Sammen med broren min har jeg hatt et prosjekt gående med samling av kommunetopper i Møre og Romsdal. Vi hadde etter hvert kommet så langt at vi kun hadde Kvitegga igjen å gå på. Ei gunstig værmelding for dagene 11. og 12. september, gjorde at vi valgte å ta løs fra Nordmøre med kurs for Kjellstad på kommunegrensa mellom Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Kvitegga er vanligst å gå på ski fra Norangsdalen. Som fottur er Kjellstad og oppganger i Kjellstaddalen mer aktuelt. Felles for disse rutene er at de er lange i antall kilometer.

Ellevte september, samme dag som vi dro nedover, gikk vi på Hornindalsrokken. Vi var tilbake på parkeringen ved Hornindalssætra omkring klokken 16. Planen var å kjøre 6-7 kilometer og parkere ved samfunnshuset på Tronstad. Det er et eldre samfunnshus som ligger på venstre side av RV60 når man kommer fra Hornindal. Vi brukte litt tid på å finne rett avkjøring. På Tronstad pakket vi sekkene med utstyr for overnatting. Vi kryssa ei lita bru før vi fortsatte på seterveien innover Kjellstaddalen.

                               Karl Eivind går innover seterveien, passerer et gammelt uthus.

Indre del av veien. Vi hadde planlagt å telte i et område av dalen slik at vi hadde et gunstig utgangspunkt for et toppstøt neste dag. Ut fra opplysninger på nettet var planen å benytte en oppgang ved Tverrelva.

Skiltet oppgang for Kvitegga. Tverrelva i bakgrunnen. Vi fant teltplass 2-300 meter herfra i retning fossen.

                           Teltet ble slått opp på et sted som så ut til å være en tidligere setervoll.

Etter en god natts søvn starta vi på oppgangen omkring klokken 08.30. Vi hadde observert merking på noen trær i området. Omkring hundre meter fra teltet kryssa vi elva. Inne i bjørkeskogen kom vi inn på en en sti som var mye bedre enn forventet. Det gikk derfor raskere å forsere lia enn vi hadde sett for oss.

                                                             K.E. i øverste del av lia.

Like over tregrensa opphørte stien og merkinga. Partiet her kalles Bjørneheia. Terrenget videre (opp Bjørnheia) var lettere å gå i.

Øverst i Bjørneheia lå det noen snøfonner. Vi valgte å krysse et par av dem på turen videre mot Kvanngrønibba (1495).

                                              På Kvanngrønibba. Kvitegga i bakgrunnen.

Vi valgte å gå ut mot kanten mot Norangsdalen et par steder. Her er det utsikt til Fivelstad.

Utsikt fra for-toppen (1584) mot toppen av Kvitegga. Legg merke til store sprekker i breen.

På Kvitegga. Vi gikk til utsiktspunktet (1691) først, før vi tok turen opp på snøfonna som er det høyeste partiet på fjellet. Vi antok at høyden oppe på snø-kuppelen kunne være omkring 1705 meter over havet.

Markering av det oppnådde målet -samtlige kommunetopper i Møre og Romsdal- oppe på toppen!

                                            Oppe på den relativt vide snøfonna på toppen.

         Det blåste en litt kald vind, så vi fant oss ei grop der vi var noenlunde i le for vinden.

                             Utsikt mot Storfjorden/ Hjørundfjorden og videre helt ut i havet.

                 Utsikt til fjellrekke ved Norangsdalen og fjellrekke i Sykkylven aller bakerst.

Utsikt mot vest. Kvitelvdalsvatnet til høyre. Legg merke til vannet med is på til venstre (Blådalsvatnet 1002 meter over havet).

OVERSIKTSBILDER tatt oppe på toppen:

Oversiktsbilde som viser oppgangen på Hornindalsrokken. Storhornet (1600) i bakgrunnen.

                                                            Retur ned mot Bjørneheia.
                                                           

                              Utsikt fra toppen av lia mot teltplassen (omkring midt på bildet).

Fra toppen av lia registrerer vi aktivitet i området ved ei hytte som ligger et par hundre meter fra teltplassen. Når vi kommer ned viser det seg at det er ei gruppe barn og noen voksne fra 4H som er på en utflukt i området. Tilbake i teltleiren prioriterer vi straks å rive leir og å pakke sekkene. Returen ned veien tar ikke så lang tid -vel 30 minutter. Turen på Kvitegga (tur retur leirplassen) tok mellom sju og åtte timer inkludert pauser. Når det gjelder oppgangen ved Tverrelva, så er det meget viktig å finne stien! Stien går opp gjennom bjørkeskogen på venstre side av elva (mellom elva og den store ura).    

  







 

11.09.15. Hornindalsrokken (1526).

Hornindalsrokken (1526) er en spenstig fjelltopp i Hornindal (del av Volda kommune Møre og Romsdal fra 1.1. 2020). Hornindalsrokken eller "Rokjen" som den også kalles, er mest karakteristisk sett fra Hornindal. Toppen ser noe steil og vanskelig ut herfra, men det er faktisk flere ruter til toppen som vanlig fjellvante kan gi seg i kast med.    

                                               Hornindalsrokken sett fra Hornindalssætra.

11. september starter vi fra Kristiansund klokken halv seks om morgenen. Værmeldingen for de kommende dagene har gjort oss optimistiske når det gjelder et turopplegg vi har sett på lenge; Hornindalsrokken og Kvitegga. Nye topper for oss. Kvitegga er den eneste gjenværende toppen vi har på lista over kommunetopper i Møre og Romsdal. Kvitegga regnes dessuten som den høyeste toppen i Sunnmørsalpene! Hornindalsrokken ligger i samme område. Broren min har fått med seg at den vanligst benyttede ruta til Hornindalsrokken har Hornindalssætra som utgangspunkt. Vi kjører via Stranda og tar av fra RV60 ved en rasteplass vel to kilometer etter passering av fylkesgrensen. En  kort veistubb (bompenger her) benyttes til vi kommer fram til en parkeringsplass like før Hornindalssætra. Biler med tilsammen fem personer ankommer samtidig med oss. Det er flere som har tenkt seg på "Rokjen" denne dagen...

Vi parkerer i skyggen av granskog. Etter få meter er vi på Hornindalssætra. Hornindalsrokkens spisse topp i bakgrunnen.

Vi fortsetter langs vei. Standarden på veien blir gradvis dårligere, men den er fin å spasere på!

                  Karl Eivind på vei innover anleggsveien. "Rokjen" kommer stadig nærmere.

                Straks ved begynnelsen av bratt-terrenget. K.E. sjekker posisjonen på sin Garmin.

Rokkekjerringa (1542) speiler seg i vannpytt nær vannet Store Luka, 721 meter over havet.

Ruta materialiserer seg i all hovedsak som en tydelig sti i fjellsida. -Gå på skrå opp en vegetert flanke, og fortsett opp en renne til skaret mellom "Rokjen" og nabotoppen Lidafjellet, 1374.

    
K.E. på toppen av knausen som utgjør det første brattpartiet på oppgangen. Vannet Store Luka til venstre. Utsikt til Hornindalssætra i bakgrunnen og dyrket mark på Muldsvor.

Når det gjelder oppgangen, så er denne til dels meget bratt -men ikke så bratt som man kan få inntrykk av nedenfra. Med vanlig forsiktighet går det helt greit. På noen punkter (spesielt opp renna) er det visse valgmuligheter, da det enten kan gås i ur eller på svaberg. Det lønner seg å vurdere hva som er best ut fra forholdene. Vi har tørre og fine forhold.                

K.E. oppe i skaret mellom Lidafjellet (bak) og "Rokjen". Her lå betydelige snømengder.

Fra skaret går ruta i relativt slakt terreng, før det igjen bratner til opp mot toppen på "Rokjen". Her "på baksiden" har fjellet en noe "mildere framtoning" enn den man har observert tidligere på turen. Vi blir i tvil da vi ser at vi har to alternativer i den siste oppgangen -selve toppstøtet! Vi har en stund registrert to yngre menn et kvarters gange foran oss "i løypa". Valget vi står overfor kan best forklares med et foto...

Oppunder toppryggen ligger en stor sammenhengende snøskavl. Skavlen blir gradvis brattere i retning toppen. Vi ser spor etter kryssinger av skavlen i et område hvor en stein stikker opp av snøen. Vi registrerer at de to andre karene velger et annet alternativ, som innebærer å krysse ura og klyve opp toppkrona til venstre for snøfeltet. I og med at de kommer seg opp på toppen rimelig kjapt og tilsynelatende greit, bestemmer vi oss for å følge etter! Vi skrår bort til noen litt fuktige slåer, før vi tråkler oss opp i bratt ur og i formasjoner der vi finner gode tak. Forholdsvis grei kliving. Vi topper ut like oppunder toppvarden.

Oversiktsbilde tatt fra motsatt side av dalen (Kvanngrønibba) dagen etter. (Tur på Kvitegga, se eget innlegg på blogger). Inntegnet rød strek viser "normalveien".

                                                               K.E. oppe på toppen.

Før vi inntar toppen går vi litt ned på eggen for å sjekke forholdene der med tanke på returen. Vi ser raskt at det er raskere og enklere å gå ned her! Oppe på toppen treffer vi de to karene. De har også kommet til samme konklusjon. Toppen er formet som en kvass rygg. Cirka femti meter i sørlig retning ender ryggen i en forhøyning. Broderen forflytter seg raskt hit. Selv om det ikke er noen varde e.l. markering, var broren min og jeg enige om at dette like gjerne kunne være det høyeste punktet på Rokjen!

K.E. på det høyeste punktet?? Herfra er ihvertfall en luftig og fin utsikt sørover (se bildet under).    

                 Luftig utsikt fra endepunktet i retning Hornindalssætra. (Retningen vi kom fra).

                               På vestsiden av toppen er det stupbratt ned mot Tyssevatnet.

Luftig utsikt retning vest. Ørsta kommune. Tyssevatnet. Skårasalen (1542) ses til venstre for hodet mitt.  

            K.E. på kanten av stupet. Vi fikk etter hvert "besøk" av flere personer oppe på toppen.

                   Rokkekjerringa nærmest og Storhornet (1600) til høyre for Rokkekjerringa.

Kvitegga (lørdagens tur-mål) befinner seg omkring tre kilometer i luftlinje retning øst. Det er fullt mulig å gjennomføre en tur på disse to toppene på en og samme dag (hvis en er sprek!).

                              Retur: Legg merke til de to personene på vei ned snøskavlen.

K.E. et stykke nede på ryggen. I enden av Tyssevatnet ligger turisthytta Tyssenaustet. Oppgang hit fra Bjørke innerst i Storfjorden. Det kan også gås til eller fra Fivelstadhaugen i Norangsdalen.

K.E. på vei ned snøskavlen. Han har i følge eget utsagn god kontroll!

K.E. på returen ned langs renna. Det er ikke brattere enn at det vokser tett i tett med bregner.

Sauer på anleggsveien ovenfor Buvatnet.

PS! Vi brukte omkring sju timer på turen. Vi gikk i moderat tempo underveis og gav oss god tid på toppen. Mellom fem og åtte timer gangtid vil jeg tro er vanlig tidsbruk på denne turen. Man bør nok vente til et stykke ut på sommeren før man går denne ruta. Dette på grunn av snø i bratte partier, risiko for steinsprang og mulig rasfare. Apropos navn og lokal uttale; det blir sagt "Honndalen" og "Honndalsrokjen" (hhv. Hornindal og Hornindalsrokken).