Store Svånåtinden (2209) (noen steder også benevnt STORSTYGGE Svånåtinden) sett fra en posisjon omkring en kilometer nord for toppen.
Starter fra Kristiansund tidlig om morgenen på lørdag. Vi har bestemt oss for å gå inn i fjellområdet fra Lesja via Skamsdalen. Det er naturlig for oss å kjøre opp Romsdalen på E136. Vi gjør et kort stopp på Lesja for å handle inn litt dagligvarer. Kort etter finner vi riktig avkjøring (Dalsiden/ Aursjøvegen). På tur opp Dalsiden får vi overblikk over dalbunnen på Lesja. I forbindelse med Landsskytterstevnet 2015, ser vi et stort antall campingvogner, telt osv. Det er kort vei opp til bommen. Betaler hundre kroner for å benytte veisystemet videre. Vi tar til høyre (skiltet Skamsdalen) etter omkring seks-sju kilometer. Vi fortsetter ned en lang bakke og så kommer vi til ei bru hvor vi krysser elva Jore. Her kalles det Nysætre. Plassen er meget idyllisk, og før vi fortsetter videre mot Skamsdalssætrin må jeg stoppe for å knipse noen bilder. Vi kjører veien til endes. Det er en fin biltur.
Ved Nysætre. Her er informasjonstavler med tema Dovrefjell-Sunndalsfjella Nasjonalpark.
Klargjøring av sekker på parkeringsplassen.
Like etter start krysses Jore på bru. Det er merket sti videre opp dalen til Lesjøen. Innenfor Lesjøen er planen å krysse vassdraget og fortsette opp i Langvassdalen. I Langvassdalen har vi planlagt å finne teltplass.
Jore ved Skamsdalsætrin.
Det er en fin sti å gå på fra start. Det er moderate stigninger oppover til Lesjøen. Jeg knipser noen bilder underveis, men har fiklet det til på kameraet... Japansk skriftspråk på menyen! Bror min klarer etter hvert å stille kameraet tilbake til det normale. Fotturen går etter plan helt til vi skal krysse elva cirka en kilometer etter passering av Lesjøen. På det gamle kartet Storskrymten 1:50.000 er det inntegnet symbol for bru ved kryssing av vassdraget, men den brua finnes ikke! Vi ser at vannføringa er for stor til at vi kan komme oss tørrskodd over på denne plassen.Vi fortsetter derfor videre opp langs elva, og etter omkring en halv kilometer finner vi et bedre egnet sted. Her krysser vi greit uten å bli våte på beina!
Utsikt mot Lesjøen. Den merkede ruta går på vestsiden av vannet.Vadestedet på den merkede ruta inntegnet.
Her krysset vi elva! I bakgrunnen ses Store Tverråtinden, 1939.
Har på forhånd studert kartet. Ei plassering av teltet ved vassdraget 1-2 kilometer sør for Langvatnet er vurdert som ideell. På veien opp mot vassdraget kan vi fastslå at det ikke florerer med gode teltplasser. Men kun få meter etter at vi er kommet til det aktuelle telting-området, finner vi ei egnet flate. Her har det også vært teltet før.
Teltplassen. Ei tue med rosenrot i nærheten av teltet.
God utsikt mot Svånåtindan fra teltplassen!
I løpet av kvelden og natta skjer det et markant vær-skifte. Det blir gradvis kjøligere og etter hvert begynner det å regne. Skydekket blir stadig lavere og skyene trekker gradvis lenger ned og skjuler toppene. Litt ut på formiddagen går det fra regn til sludd og etter hvert snø. Nedbøren vedvarer i mange timer i strekk. Vi blir liggende værfast i teltet. Der har vi bra komfort, så det er ingen sure miner!
K.E. tar seg en tur ut for å observere de vinterlige forholdene.
K.E. slår i hjel tid med "hjernetrim", sudoku. Han klarer etter hvert å løse ei ekspert-nøtt!
I kveldinga avtar nedbøren. Sikten bedrer seg gradvis. Dersom vi skal foreta et toppstøt på Svånåtindan neste dag, må vi krysse vassdraget. Jeg går ut for å observere forholdene omkring osene på vannet (1406 m.o.h.) nedenfor teltplassen. Finner ut at det er greiest å krysse osen i nordenden. Har med meg kameraet. Inntrykket av flere årstider på en gang er slående!
Utsikt innover Langvassdalen fra oset på tjernet 1406 meter over havet.
Lesja fjellstyre sitt naust ved enden av tjernet.
Teltplassen ligger bare et steinkast fra stien. I bakgrunnen ses Drugshøe (1957).
Søndag kveld kryper vi tidlig ned i soveposene. Vi håper på langt bedre vær neste dag, men vi er innstilt på å gå på Store Svånåtinden selv om vi skulle få dårlig sikt. Jeg våkner litt før klokken 05 og er veldig spent på været ute. Åpner glidelåsen mot utsiden og ser opp på en klar og skyfri himmel. Bravo! Vi blir enige om å stå opp tidlig for å utnytte det gode været fra morgenen av.
K.E. klargjør sekken for toppstøt. Velger å droppe tauet da vi kun har Store Svånåtinden som mål. En travers ut til Langvasstinden har vi slått fra oss på grunn av snøforholdene og på grunn av at vi har begrenset tid.
K.E. har begynt på oppstigningen. Det er fin steg-snø.
K.E. har oppdaget et ferskt dyrespor i nysnøen. Vi konstaterer at det er et forholdsvis lite dyr (vesentlig mindre enn en voksen rødrev), og vi ser for oss at det kan dreie seg om fjellrev.
Skredahøin (1943) og (2004). Det ligger noe tåke i Grisungdalen.
K.E. tar seg ei pause under oppstigningen på mellom 17- og 1800 meter over havet. I dette partiet var ura litt ugrei å gå i på grunn av at nysnøen kamuflerte spisse steiner og hull.
K.E. nærmer seg toppen. Fra omkring 1900 m.o.h. kunne vi gå på fast gammel-snø med noen centimeter nysnø oppå.
Ved varden på toppen.
På vei mot toppen ser vi at det legger seg tåkedotter på de fleste toppene i vestlig og nordlig retning. Dessverre legger tåka seg på Store Svånåtinden også. Dermed går vi glipp av en fantastisk utsikt oppe på toppen. Selve toppunktet er lite markert. Varden står noe anonymt plassert på den avrundede toppen. Vi tar oss en tur ut på stup-kanten, men tåka er på det tidspunktet tykk som grøt. Etter litt mat og varm drikke ved varden, returnerer vi. Vi føler oss noe snytt på grunn av manglende utsikt, men noen hundre meter ned i bakken registrerer vi bak oss at tåka letter omkring toppen. Vi bestemmer oss for å gå mot kanten av ryggen -omkring en kilometer nord for hovedtoppen. Jeg går først, og setter opp farta for å komme ut på kanten før tåka kommer etter! Når jeg nærmer meg kanten ser jeg rett mot en fjelltopp -Bruri!
Retur fra toppen!
Bruri (2001) er en utløper av Svånåtindan. En omkring femten meter høy vertikal hammer gjør en travers krevende. Ellers skal det være bratt og noe løs ur på Bruri.
K.E. kommer etter!
Utsikt mot Dovre. Hjerkinn i bakgrunnen.
Oversiktsbilde tatt på vei ned.
Det siste stykket ned i Langvassdalen er raskt unnagjort ("glissade"). Drugshøe t.h. i bakgrunnen.
Når vi kommer til teltet varmer vi ei fruktsuppe før vi river teltet og pakker sekkene. Været er ideelt med tanke på returen.
Solid steinhytte passeres ved stien før vi kommer til Lesjøen.
Lesjøen. Det er noen små hytter ved enden av vannet, blant disse Lesjøbua. Lesjøbua er ei utleiehytte (Lesja fjellstyre).
K.E. på stien på vei ned Skamsdalen etter at Lesjøen er plassert.
Passering av Tverråe på bru.
På tur ned Skamsdalen ser vi inn i Mjogsjødalen. Jeg titter innover dalen, mens jeg tenker at her er det vel ikke så mange mennesker som går... Får da øye på noen mørke prikker i den gul-grønne vegetasjonen. Roper til bror min at jeg tror jeg ser noen dyr som går i dalen. Han henter fram sin Leica lommekikkert, og ja det er moskus. Fem stykker!
Moskus! -en artig observasjon på en fin tur. Mektig høyfjells-natur har vi opplevd og skiftende vær. Og vi konstaterer at på Dovre i august må en være forberedt på flere årstider på en og samme tur!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar