31.10.- 02.11.15. Fottur rundt Snota, Trollheimen.

Jeg er tilbake fra en fottur rundt Snota i Trollheimen. Selv om det er få timer med dagslys i månedsskiftet oktober-november, så var det fine forhold for fottur. Det var mildt for årstiden, og kun de høyeste toppene hadde fått et lite dryss med snø...

              Fra Fagerlidalen. Rognnebba (1497) til venstre, Fruhøtta (1435) til høyre i bildet.

Det er flere ruter som kan være aktuelle når målet er å gå rundt Snota-massivet. Det er mulig å gjøre rundturen på en dag -ihvertfall skulle det kunne gå greit i den lyse årstiden... Denne gangen gav jeg meg god tid, 48 timer og to overnattinger i telt. Den valgte ruten kan oppsummeres slik: Gråsjøen, Svartvatnet, Snothaugen, Snotdalen, Fagerlidalen, Vinddøldalen, Breidskardet (og tilbake til parkeringen ved Gråsjøen).

LØRDAG: Fra parkeringen ved Gråsjøen (anleggsvei, skiltet avkjøring fra FV65 på kommunegrensa Surnadal/ Rindal, bompenger) velger jeg å gå i merket rute i retning mot Trollheimshytta.

       Omkring det høyeste punktet på ruta, cirka 940 meter over havet. Snota i bakgrunnen.

Svartvatnet (til høyre) passeres. Sommerruta til Snota går opp flanken på hammeren (1270) til venstre i bildet.

Jeg krysser elva fra Svartvatnet og fortsetter i merket løype omkring 500 meter. Jeg tar av i sidebratt terreng i retning et markert skar, skaret mellom Snothaugen og "1270" (hammeren på bildet over). Jeg krysser den merkede ruta til Snota, og fortsetter inn i skaret. Her flater det etter hvert ut og jeg får utsikt til et vann, Leirtjønna. Leirtjønna samler brevann fra Snotbreen. Det har derfor en flott irrgrønn farge (bildet under).

                                                             Utsikt mot Leirtjønna.

Passerer Leirtjønna på høyre side. På vei ned til vannet får jeg øye på to personer borte ved snøskavlen i skaret. Vi møtes nede ved vannet. Det er to karer som går Snota rundt med utgangspunkt i Vinddøldalen. De er på dagstur. Siden det ikke er mer enn 1-2 timer igjen med dagslys, ligger det an til at karene må fullføre turen i mørke.

I det trange skaret inn i Snotdalen ligger det en del gammel snø. Her må jeg faktisk smyge meg forbi på de smaleste passasjene. Leirtjønna og Trollhetta ses i bakgrunnen!

Inne i Snotdalen begynner jeg å se etter teltplass. Finner etter hvert en fin teltplass i nedstigningen til Fagerlidalen.

Teltet slås opp på ei passe stor gressbevokst slå. Bekken renner ved siden av og det er flott utsikt mot Fagerlidalen!

Etter å ha satt opp teltet prioriteres å koke opp vann. Benytter den nye gassbrenneren, Optimus Vega. Denne brenneren er konstruert for å utnytte fordeler med fyring av mix-gass i væskefasen i den kalde årstiden (fyring med gassboksen opp ned).

Oppdager også snart turens største blemme... posen med middagsporsjoner som ligger hjemme et sted...

En halv kilo lakriskonfekt sørger iallfall for at sukkerbehovet på turen blir MER enn dekket!

SØNDAG: Våkner neste dag til en litt urolig værtype. På formiddagen er sola framme av og til. Ved ti-tiden blir leiren revet og jeg skrår ned i Fagerlidalen. Kommer først til Storvatnet -det største av en hel rekke vann i Fagerlidalen.

Utsikt mot indre del av Fagerlidalen. Salen (1430) reiser seg bratt på høyre side av dalen.

                                          Snota (1668) tar seg flott ut fra Fagerlidalen...

Etter at det nederste av tjernene i Fagerlidalen er passert, er det naturlig å legge inn en kursendring slik at man velger høyre side av et markert ryggparti midt i dalen. Dalbunnen mellom Stygglifjellet og Vassdalsfjellet vil jeg tro regnes som en del av Vinddøldalen...

Partiet fra Fagerlidalen og ned i Vinddøldalen preges av krattskog og myr. Men så kommer man til denne kolossale furua -en av de større i Vinddøldalen. Og i Vinddøldalen er det mange digre furuer!

Jeg velger å beholde høyde (i lia under Vassdalsfjellet) slik at jeg kommer inn på vei like etter demningen i elva fra Vassdalsvatnet.

Fortsetter langs veien til jeg har passert en skiltstokk der det blant annet står Øvre og Nedre Kløftsetra. Skrår deretter oppover i retning Breiskaret. Etter hvert kommer jeg til elva som renner fra Breidskardet og ned i Vinddøldalen. I et parti går elva gjennom en ganske dyp kløft.

                       Øverst i kløfta hvor elva (eller bekken ved liten vannføring) går over i stryk.

Etablerer leir like ved elva i kanten av ei myr. Plasseringen er strategisk med tanke på grei kryssing av vassdraget (ovenfor elvekløfta).

MANDAG: Etter ei litt urolig natt (en god del vind og litt regn), tar jeg meg en runde med fotoapparatet. Det er mange gamle trær i området som er fine fotomotiver, og utsikten fra toppen av lia er flott!

                 Utsikt mot Vinddøldalen og Eiterdalen. Pekhøtta (1396) og Blånebba (1421).

                                                          Fallen kjempe studeres...

                                                           Skogs-interiør...

Etter å ha revet leir, går turen videre innover Breidskardet. Jeg kommer relativt snart inn på ei løype som er merket med blå og hvite pinner. Løypa er stukket omkring midten av skaret innover.

                                                På vei inn Breidskardet.

  Flott osp øverst i Breidskardet, mens regnbuen i bakgrunnen gjør bildet enda mer fargerikt.

              På kanten av lia ovenfor Gråsjøen. Utsikt mot Gråsjødemningen og Follsjøen.

                                          Utsikt innover Gråsjøen. Trollhetta i bakgrunnen.

                                               På stien like ovenfor parkeringsplassen.

PS! Trass i to dager med manglende varmmåltider ble dette en fin rundtur. Selv om høstfargene i månedsskiftet oktober-november ikke er på det mest intense, er det flott i Trollheimen også på senhøsten!





















       

15.10.15. Registrering av sopp ved Haugaskaret, Halsa/ Surnadal.

Høsten er den typiske sesongen for soppsanking. Jeg er i grunnen nysgjerrig på det meste i naturen. I det siste har jeg hatt lyst til å lære mer om sopp og hvilke sopparter som finnes lokalt. -Kjøpte meg nylig et nytt digitalt speilreflekskamera (Nikon D7100). I dag gikk turen til et skogområde for å dokumentere ulike sopparter og samtidig få prøvd ut kameraet litt! Jeg valgte å kjøre til Haugaskaret på kommunegrensa mellom Halsa og Surnadal -et område med kupert terreng og blandingsskog. I 3-4 timer gikk jeg på kryss og tvers i terrenget på begge sider av FV65.

Etter å ha avsluttet registreringen kjørte jeg til Surnadal. Stakk innom bokhandelen og kjøpte meg en bok om sopp! På dagens "ekskursjon" fotograferte jeg omkring 15 ulike arter hattsopper. I boka er det avbildet 438 arter sopp. Jeg har prøvd å komme fram til riktige arter ved å sammenligne fotografier med tegningene i boka, men er slett ikke sikker på at jeg har kommet fram til riktige arter! Sopp er en type organismer som trives i spesifikke miljøer. Med kunnskaper om voksested i tillegg til kjennskap til form og utseende, vil man i de fleste tilfeller kunne være temmelig treffsikker...

SOPP SOM BLE ARTSBESTEMT MED STØRRE ELLER MINDRE GRAD AV TVIL!

Kantarell er en matsopp. Jeg fant disse i granskog, men kantarell vokser også i løvskog på næringsfattig grunn.

Rød fluesopp. Soppen inneholder en mindre mengde giftstoffer. Inntak kan blant annet gi tømmermanns-symptomer og hallusinasjoner (kanskje like greit å unngå...).

                       Vorterøyksopp. Soppen er spiselig. Fant soppen i et plantefelt med gran.

Knuskkjuke. Knuskkjuke kan vokse både på levende og døde trær. Organismen er mest aktiv i sommerhalvåret. Fruktlegemet kan i den aktive perioden produsere 50 milliarder sporer pr. døgn. Fantastisk!

Usikker om det en ser her er en og samme art! Kastanjesprøsopp(?), den er nokså lik stubbeskjellsopp... Disse soppene er spiselige.

Mener dette er sopp i kremlefamilien. Storkremle vokser under bartrær. Storkremle skal være en god matsopp!

Fant disse inne i en granskog, hvilket stemmer godt med fåresopp! Fåresopp er en fin matsopp!

                                 Noe usikker på denne... Eksemplaret er vel overmodent.

Dette mener jeg er pluggsopp. Pluggsopp er en av de vanligste større hattsoppene i Norge. Advares mot å spise. Nyere kunnskap tilsier at "gjentatte inntak kan gi nyresvikt".

Sumprødskivesopp, tror jeg. Det er en ganske vanlig sopp som forekommer i barskog i små grupper.

Ser ut som et overmodent eksemplar... Flere arter som vokser under bjørk er vanskelig å skille. Brunskrubb, som jeg tror er på bildet, er spiselig men ikke i rå tilstand!

Dette er en stor sopp. Tror det er et godt modent eksemplar av Rødskrubb. Rødskrubb har en diameter på hatten på 8-25 cm. Regnes som matsopp. Viktig å steke godt! Giftig i rå tilstand.

Dette er en liten hattsopp. Frosthette har en diameter på 0,5-1,5 cm (hatten). Stilken er 3-7 cm lang. Vokser i barskog på skrinn bunn.

                                                                       Frosthette...

Disse"tittet fram" fra en morken stubbe. Usikker på hvilken art. Ut fra størrelse (liten) og fasong (høyt hvelvet), er den ikke ulik beskrivelsen av STUBBEBLEKKSOPP. Isåfall oppgitt som en sjelden art i oppslagsverket.
Kildehenvisning: Faktum referanse. "Sopp". Henning Knudsen. Cappelen Damm.






  





                    

  

06.10.15. Fottur i Neådalen, Trollheimen.

Jeg har benyttet det fine høstværet i dag til en fottur med Kårvatn som utgangspunkt. Neådalen er et forholdsvis kort dalføre i den vestlige delen av Trollheimen. Å gå gjennom Neådalen er relativt tidkrevende i forhold til antall kilometer. Det er en del våte myrer, steinurer, bekker og mindre elver som må krysses. Dagens tur var en rundtur, der jeg kom inn i Neådalen via Naustådalen og benyttet den bratte stien "Neådalsstigen" i nedgangen til Kårvatn.

                                 På vei oppover Neådalen. Nedre Neådalsvatnet midt i bildet.

Kårvatn er et bebodd gårdsbruk med helårsvei øverst i bygda Todalen i Surnadal kommune. Kårvatn er en stor privat eiendom. Eiendommen innbefatter store arealer i Trollheimen. Kårvatn Fjellutstyr, butikk på gården, ble etablert i 1992. De siste åra med lokaler i en låve, og som er bygd opp på laftet tømmer.

                          Kårvatn. Stor tilrettelagt parkering før man kommer til gårdstunet.

Den som skal gå innover Naustådalen, tar til venstre ved tavla (bildet over). Toåa krysses på bru like bortenfor låven (butikken). Når det gjelder dagens tur, så var jeg noe spent på oppgangen ved Nauståfossen. Jeg hadde ikke gått opp på denne sida av Nauståa tidligere. Jeg hadde heller ikke gått inn i Neådalen via Naustådalen.

Kort etter passering av Toåa er det skiltet et "alternativ b" til Trollheimshytta, Naustådalen om Nauståfossen. Det går en vei et godt stykke innover. Det er merket langs denne.

  
Nauståfossen. Bildet er tatt like ovenfor brua som jeg benyttet for å krysse vassdraget.

På andre siden av elva fikk jeg straks øye på noen plastremser på et tre. Det skulle vise seg å være slik merking langs stien hele veien opp i Naustådalen.

                                                     Utsikt ned til Kårvatn oppe fra lia.

Utsikt -nedre del av Naustådalen mot Kårvatn (Todalen). I bakgrunnen ses Viromkjerringa til venstre og Grånebba til høyre.

                      Naustådalssetra i venstre bildekant. Tydalsnebba (1274) oppe til høyre.

                     Naustådalssetra. De svarte dyra som ses på bildet er storfe av rasen angus.

Utsikt oppover Naustådalen. Bilde tatt i oppstigningen til skaret mellom Knubban og Kvannjolfjellet (overgangen til Neådalen). Oppgangen er helt grei bare man ikke tar opp for tidlig (støter på svaberg).

                                             Utsikt mot Neådalen. Nedre Neådalsvatnet.

                        Utsikt oppover Neådalen. Neådalssnota (1621) i bakgrunnen til venstre.

                      Elva fra Øvre Neådalsvatnet. Den måtte jeg krysse...og ble våt på bena!

Ved sørenden av Nedre Neådalsvatnet. Her står det ei lita hytte. Kvannjolfjellet i bakgrunnen.

                                                               Utsikten fra hytta.

Nedgangen. Fra sørenden av vannet følges en svak sti langs noen svaberg. Det er meget viktig å finne stien, da man etter hvert kommer til et svært ulendt terreng. Bildet under.

                   Neådalen går over i et trangt elvejuv nederst. Det er svært bratt langs juvet.

                                      På smal sti med elvejuvet like til høyre for skosålene!

Det var litt fuktig i og langs stien i dag, men med vanlig forsiktighet er det greit og trygt å gå her.

                                               I nedre del av juvet. Utsikt mot Kårvatn.

                                            Stien går i et parti gjennom fin blandingsskog.

                                                     Neådalsfalla sett fra bunnen av juvet.

                                                    Parti av elva (Neåa) nederst i juvet.

Kryssing av Neåa på bru. Dette er på DNT-merket sti (ruta Kårvatn-Storli-Bårdsgarden). Det siste partiet til parkeringen på Kårvatn går på god sti og driftsvei i flatt lende.