13.08.15. Kalknebba (1644) og Litlkalkinn (1389), Sunndal.

Hadde planlagt for noen dager siden at jeg torsdag skulle ta turen til Sunndalsøra for å kjøpe meg en ny dress! Det ble både ny dress og fjelltur i det fine været vi hadde i dag. Kalkinn (også benevnt Kalken, Kalkjin) er et stort fjellmassiv ved Sunndalsøra. Storkalkinn (1880) kan gås nede fra Sunndalen -en høydeforskjell på hele 1850 meter. Kalknebba (1644) er en selvstendig topp i samme fjellmassiv. Kalknebba har en fantastisk -og ikke minst luftig- utsikt oppe på toppen, men på kart er toppen navnløs og publikasjoner ellers er det lite av. Vel, vel... Kalknebba er iallfall en tur som kan anbefales, og det kan være naturlig å gå på Kalknebba i forbindelse med tur på Litlkalkinn (1389). Litlkalkinn byr på utsikt i fugleperspektiv over Sunndalsøra. Fjellet kan betraktes nede fra Sunndalsøra, og er derfor en del av Kalkinn-massivet som er mer kjent.

På toppen av Kalknebba. Sunndalsfjorden i bakgrunnen. Utsikt ut til kysten av Nordmøre.

Jeg brukte en del tid i dag på å finne fram til riktig startsted for turen. Jeg hadde det for såvidt ganske klart for meg. Hadde ved to tidligere anledninger benyttet stien som går fra Mele og opp i Hareimdalen. Problemet er at det ikke er tydelig skilting ved veien, og at det er flere private eiendommer kloss ved veien der stien starter. Etter et par runder att og fram langs bygdeveien uten å finne startstedet for stien, måtte jeg tilslutt finne fram en håndholdt GPS. Fant så riktig startsted og parkeringsplass på nedsiden av veien.

Inntegnet startsted (parkering). Bilde tatt fra stien mot Litlkalkinn. Det er en godt opparbeidet sti på høyre side av Hareima (når man går oppover). Når man kommer opp i Hareimdalen, kommer man til ruinen av det som var ei vakt-bu under andre verdenskrig. Her er det satt opp en bokkasse -det er en populær trimtur hit!

Nederst i lia må denne elva krysses. I dag bød det ikke på problemer å krysse elva tørrskodd.

Stien videre mot Litlkalkinn manglet tydelig skilting, men ved å rekapitulere forrige tur husket jeg etter hvert at stien starter i bakkant av ruinen.

På begynnelsen av stien. Den krysser et parti av ura før den fortsetter langs det vegeterte partiet lenger opp.

                              I et parti går stien i sidebratt terreng. Utsikten er upåklagelig!

                                             Den fascinerende Trolla-eggen sett fra stien.

     
                                                Oversiktsbilde i retning Vinnu-massivet.

Etter hvert kommer man til et terreng der steinura dominerer. Kalknebba oppe til venstre -Litlkalkinn til høyre.

I nord-vestlig retning på Kalkinn står denne formasjonen, en sekundær-topp (1559) som jeg antar er sjeldent besøkt.

                  Utsikt fra Kalknebba mot hovedtoppen og andre høye topper i samme område.

Ut mot kanten av Litldalen, med Langrabbpiken til høyre. (Den med den massive fjellveggen).

Luftig utsikt ut mot Litldalen! Hårstadnebba til høyre. Hårstadnebba er kjent for storveggklatring. Fra 2000-tallet har det vært drevet base-hopping i området. Dessverre har det skjedd dødsulykker ved utøvelse av sporten.

                                                Luftig utsikt ned mot Hårstad i Litldalen.

                  På sørenden av Kalknebba. Utsikt oppover Litldalen. Hårstadnebba midt i mot.

                                          Hårstadnebba -mørk og mektig i mot-lys fra sola.

Fortoppen 1559 på Kalkinn har en skarp profil opp fra Hårstad. Skarvdalen kalles partiet nedenunder Kalknebba.

                                          Utsikt mot fortoppen 1559 og ut Sunndalsfjorden.

I nordenden på Kalknebba oppdaget jeg denne kløfta med et stort hull tvers igjennom!

  
God panoramautsikt fra toppen i dag -så blant annet Snøhetta tydelig. Dessuten mener jeg at jeg så topper i Jotunheimen, Breheimen og Reinheimen/ Tafjordfjella.

                                                           Fjellrekke i vestlig retning.

I det jeg er i ferd med å pakke sekken og returnere fra toppen, får jeg til min overraskelse se to damer komme i fint driv mot toppen. De tror i utgangspunktet at de er kommet opp på Hårstadnebba, men når jeg forteller at det er Kalknebba de er på -og vi konstaterer at denne toppen er enda høyere og med minst like spektakulær utsikt -er damene mer enn godt tilfreds. Jeg bistår med noen mobilkamerabilder før jeg returnerer med kurs for Litlkalkinn.

                                               Utsikt fra Litlkalkinn ned mot Sunndalsøra.

                                            Sunndalsøra. Driva renner gjennom tettstedet.

                                                  Sunndalsøra i herlig fugleperspektiv!

Hjørnesteinsbedriften Hydro Aluminium. Merk oppe til høyre tunnelinnslaget for den ett år gamle og 8 kilometer lange tunnelen forbi Oppdølstranda.

                           Grøvelnebba og Hovsnebba er to prektige topper ved Sunndalsøra.

                             Langrabbpiken og Kalknebba sett gjennom mot-lys fra Litlkalkinn.

                                     Utsikt innover Sunndalen fra stien, fotografert på returen.

I det siste partiet ned til veien går man langs innmark. Her dyrkes poteter. Potetdyrking har de senere årene blitt en viktig geskjeft innen landbruket i Sunndalen.

PS! Brukte omkring sju timer på dagens tur. Jeg brukte nokså lang tid underveis til å fotografere.




                      

01. - 03.08.15. Store Svånåtinden (2209) via Skamsdalen.

Broren min og jeg hadde lagt planer for bestigning av 2000-meter-topper på Dovre. Med tre dager til rådighet så vi muligheter for å raide flere topper. Det maksimale utbyttet som vi så for oss var å gå over Svånåtindan og deretter videre til Vestre og Store Langvasstinden. Men værmeldingen for dag to (lørdag) var ikke så lovende. På grunn av en liten utfordring -en kort vertikal hammer mellom Vestre Langvasstinden og Store Langvasstinden- ble det besluttet å ta med et 30 meter langt klatretau og noe slynge-tau.

Store Svånåtinden (2209) (noen steder også benevnt STORSTYGGE Svånåtinden) sett fra en posisjon omkring en kilometer nord for toppen.

Starter fra Kristiansund tidlig om morgenen på lørdag. Vi har bestemt oss for å gå inn i fjellområdet fra Lesja via Skamsdalen. Det er naturlig for oss å kjøre opp Romsdalen på E136. Vi gjør et kort stopp på Lesja for å handle inn litt dagligvarer. Kort etter finner vi riktig avkjøring (Dalsiden/ Aursjøvegen). På tur opp Dalsiden får vi overblikk over dalbunnen på Lesja. I forbindelse med Landsskytterstevnet 2015, ser vi et stort antall campingvogner, telt osv. Det er kort vei opp til bommen. Betaler hundre kroner for å benytte veisystemet videre. Vi tar til høyre (skiltet Skamsdalen) etter omkring seks-sju kilometer. Vi fortsetter ned en lang bakke og så kommer vi til ei bru hvor vi krysser elva Jore. Her kalles det Nysætre. Plassen er meget idyllisk, og før vi fortsetter videre mot Skamsdalssætrin må jeg stoppe for å knipse noen bilder. Vi kjører veien til endes. Det er en fin biltur.

Ved Nysætre. Her er informasjonstavler med tema Dovrefjell-Sunndalsfjella Nasjonalpark.

                                              Klargjøring av sekker på parkeringsplassen.

Like etter start krysses Jore på bru. Det er merket sti videre opp dalen til Lesjøen. Innenfor Lesjøen er planen å krysse vassdraget og fortsette opp i Langvassdalen. I Langvassdalen har vi planlagt å finne teltplass.  

                                                            Jore ved Skamsdalsætrin.

Det er en fin sti å gå på fra start. Det er moderate stigninger oppover til Lesjøen. Jeg knipser noen bilder underveis, men har fiklet det til på kameraet... Japansk skriftspråk på menyen! Bror min klarer etter hvert å stille kameraet tilbake til det normale. Fotturen går etter plan helt til vi skal krysse elva cirka en kilometer etter passering av Lesjøen. På det gamle kartet Storskrymten 1:50.000 er det inntegnet symbol for bru ved kryssing av vassdraget, men den brua finnes ikke! Vi ser at vannføringa er for stor til at vi kan komme oss tørrskodd over på denne plassen.Vi fortsetter derfor videre opp langs elva, og etter omkring en halv kilometer finner vi et bedre egnet sted. Her krysser vi greit uten å bli våte på beina!

Utsikt mot Lesjøen. Den merkede ruta går på vestsiden av vannet.Vadestedet på den merkede ruta inntegnet.

                               Her krysset vi elva! I bakgrunnen ses Store Tverråtinden, 1939.

Har på forhånd studert kartet. Ei plassering av teltet ved vassdraget 1-2 kilometer sør for Langvatnet er vurdert som ideell. På veien opp mot vassdraget kan vi fastslå at det ikke florerer med gode teltplasser. Men kun få meter etter at vi er kommet til det aktuelle telting-området, finner vi ei egnet flate. Her har det også vært teltet før.

                                        Teltplassen. Ei tue med rosenrot i nærheten av teltet.

                                               God utsikt mot Svånåtindan fra teltplassen!

I løpet av kvelden og natta skjer det et markant vær-skifte. Det blir gradvis kjøligere og etter hvert begynner det å regne. Skydekket blir stadig lavere og skyene trekker gradvis lenger ned og skjuler toppene. Litt ut på formiddagen går det fra regn til sludd og etter hvert snø. Nedbøren vedvarer i mange timer i strekk. Vi blir liggende værfast i teltet. Der har vi bra komfort, så det er ingen sure miner! 

                               K.E. tar seg en tur ut for å observere de vinterlige forholdene. 

K.E. slår i hjel tid med "hjernetrim", sudoku. Han klarer etter hvert å løse ei ekspert-nøtt!

I kveldinga avtar nedbøren. Sikten bedrer seg gradvis. Dersom vi skal foreta et toppstøt på Svånåtindan neste dag, må vi krysse vassdraget. Jeg går ut for å observere forholdene omkring osene på vannet (1406 m.o.h.) nedenfor teltplassen. Finner ut at det er greiest å krysse osen i nordenden. Har med meg kameraet. Inntrykket av flere årstider på en gang er slående!

                      Utsikt innover Langvassdalen fra oset på tjernet 1406 meter over havet.

                                            Lesja fjellstyre sitt naust ved enden av tjernet.

                 Teltplassen ligger bare et steinkast fra stien. I bakgrunnen ses Drugshøe (1957).

Søndag kveld kryper vi tidlig ned i soveposene. Vi håper på langt bedre vær neste dag, men vi er innstilt på å gå på Store Svånåtinden selv om vi skulle få dårlig sikt. Jeg våkner litt før klokken 05 og er veldig spent på været ute. Åpner glidelåsen mot utsiden og ser opp på en klar og skyfri  himmel. Bravo! Vi blir enige om å stå opp tidlig for å utnytte det gode været fra morgenen av.

K.E. klargjør sekken for toppstøt. Velger å droppe tauet da vi kun har Store Svånåtinden som mål. En travers ut til Langvasstinden har vi slått fra oss på grunn av snøforholdene og på grunn av at vi har begrenset tid.

                                        K.E. har begynt på oppstigningen. Det er fin steg-snø.

K.E. har oppdaget et ferskt dyrespor i nysnøen. Vi konstaterer at det er et forholdsvis lite dyr (vesentlig mindre enn en voksen rødrev), og vi ser for oss at det kan dreie seg om fjellrev.

                             Skredahøin (1943) og (2004). Det ligger noe tåke i Grisungdalen.

K.E. tar seg ei pause under oppstigningen på mellom 17- og 1800 meter over havet. I dette partiet var ura litt ugrei å gå i på grunn av at nysnøen kamuflerte spisse steiner og hull.

K.E. nærmer seg toppen. Fra omkring 1900 m.o.h. kunne vi gå på fast gammel-snø med noen centimeter nysnø oppå.

                                                            Ved varden på toppen.

På vei mot toppen ser vi at det legger seg tåkedotter på de fleste toppene i vestlig og nordlig retning. Dessverre legger tåka seg på Store Svånåtinden også. Dermed går vi glipp av en fantastisk utsikt oppe på toppen. Selve toppunktet er lite markert. Varden står noe anonymt plassert på den avrundede toppen. Vi tar oss en tur ut på stup-kanten, men tåka er på det tidspunktet tykk som grøt. Etter litt mat og varm drikke ved varden, returnerer vi. Vi føler oss noe snytt på grunn av manglende utsikt, men noen hundre meter ned i bakken registrerer vi bak oss at tåka letter omkring toppen. Vi bestemmer oss for å gå mot kanten av ryggen -omkring en kilometer nord for hovedtoppen. Jeg går først, og setter opp farta for å komme ut på kanten før tåka kommer etter! Når jeg nærmer meg kanten ser jeg rett mot en fjelltopp -Bruri!    

                                                                  Retur fra toppen!

Bruri (2001) er en utløper av Svånåtindan. En omkring femten meter høy vertikal hammer gjør en travers krevende. Ellers skal det være bratt og noe løs ur på Bruri.

                                                               K.E. kommer etter!

                                               Utsikt mot Dovre. Hjerkinn i bakgrunnen.

                                                      Oversiktsbilde tatt på vei ned.

Det siste stykket ned i Langvassdalen er raskt unnagjort ("glissade"). Drugshøe t.h. i bakgrunnen.

Når vi kommer til teltet varmer vi ei fruktsuppe før vi river teltet og pakker sekkene. Været er ideelt med tanke på returen.

                                   Solid steinhytte passeres ved stien før vi kommer til Lesjøen.

Lesjøen. Det er noen små hytter ved enden av vannet, blant disse Lesjøbua. Lesjøbua er ei utleiehytte (Lesja fjellstyre).

                             K.E. på stien på vei ned Skamsdalen etter at Lesjøen er plassert. 

                                                           Passering av Tverråe på bru.

På tur ned Skamsdalen ser vi inn i  Mjogsjødalen. Jeg titter innover dalen, mens jeg tenker at her er det vel ikke så mange mennesker som går... Får da øye på noen mørke prikker i den gul-grønne vegetasjonen. Roper til bror min at jeg tror jeg ser noen dyr som går i dalen. Han henter fram sin Leica lommekikkert, og ja det er moskus. Fem stykker!

Moskus! -en artig observasjon på en fin tur. Mektig høyfjells-natur har vi opplevd og skiftende vær. Og vi konstaterer at på Dovre i august må en være forberedt på flere årstider på en og samme tur!