03.09.15. Trollhøtta (1328), Pekhøtta (1396) og Blånebba (1422), Trollheimen.

Utsikt fra Blånebba. Ser ned på Blånebbvatnet. Dalføret i bakgrunnen er Søyådalen.

Jeg har benyttet det fine været i dag til litt tinderangling vest i Trollheimen -topper omkring Søyådalen. Pekhøtta og Blånebba hadde jeg vært på tidligere, mens den lange Trollhøtta-ryggen kun hadde blitt betraktet på litt avstand. I dag var tiden inne for et besøk på den høyeste av toppene på Trollhøtta (1328).

Det går en bom-vei et stykke innover Søyådalen. Tar av fra FV670 på Eidet (på strekningen Surnadal-Kvanne), kjører innover Øvstbødalen helt til jeg kommer til bommen på Øvstbøen. Bomavgiften er på tredve kroner. Veien har god standard fram til snuplassen der veien deler seg (tar til høyre her). Noe smalere og humpete vei det siste stykket til parkeringen. Det er også mulig å kjøre videre inn til Mellingsetra, men det må være med en litt "grovere" type firehjulstrekker.

Riktig flott informasjonstavle, skiltstokk og figur, som står ved veikrysset i indre del av veien. Søyådalen er en seter-dal, noe figuren av dame med rive minner oss om.

                  Naturlig å parkere her. Veien går et stykke til, men har en lavere standard.

                Mellingsetra til høyre. Noen av de gamle setrene i dalen brukes som hytter.

Fra Mellingsetra er det merket en sti et godt stykke innover dalen. Stien og merkingen opphører når man kommer til et myrlendt område i indre del av dalen.

                                                I dette området var det mye molter...

Fortsetter opp dalføret på høyre side av elva. Kommer etter hvert til et område med grov ur og steinblokker. Noe tidkrevende å forsere dette partiet. Passerer vannet som ligger på 887 meters høyde (Botnavatnet) på venstre side, og fortsetter opp i skaret mellom Pekhøtta og Trollhøtta. Store felt med svaberg, til dels våte, gjør at oppgangen må velges med omhu.

Velger å gå opp til venstre for partiet med svaberg, deretter til høyre på en slå før jeg tråkler meg vei videre opp ura.

                                          I skaret. Ryggen videre opp til Trollhøtta (1328).

Ryggen opp til Trollhøtta (1328) viser seg å være helt grei å gå på. Den er ikke så kvass som den kan virke som nede fra skaret.

                                               Forbausende mye snø oppe på ryggen...

På toppen. Flott utsikt mot de andre toppene på Trollhøtta. Nordåbotnvatna til venstre. Over hodet mitt ses fjellmassivet Sula -Indre Sula til venstre og Ytre Sula til høyre.

Mektige Rognnebba (1497) rett i mot. I bakgrunnen til venstre ses Snota. Til høyre i bildet er Neådalssnota markant.

                                                   Utsikt ned i Søyådalen fra toppen.

                                                              Utsikt mot Blånebba.

                  Pekhøtta i bakgrunnen til venstre. For-toppen (1368) i venstre bildekant.
                 

                  Tilbakeblikk på Trollhøtta fra Pekhøtta. Vannet på bildet er Botnvatnet (887).

Utsikt ned i Storbotnen (nærmest) fra Pekhøtta. Elva heter Botnelva. Renner ned i Romådalen. Utsikt til Innerdal-fjella og topper ved Vinnubreen til høyre i bakgrunnen.

Fra toppen ser man rett ned på Fruhøttvatnet. Fruhøtta (1435) bak. Snota i bakgrunnen.

Ved varden på toppen. For øvrig bokkasse her. Utsikt mot Eiterdalen og Vinddøldalen.

Pekhøtta sett fra Blånebba. Returnerte fra Pekhøtta i kant med snøskavlen som ses oppe på toppen, så videre langs ryggen og ned fjellsiden i delvis løs ur. Nedgangen omtrentlig inntegnet.

Det øverste partiet på ryggen opp mot Blånebba kan synes bratt ut nede fra skaret, men det løser seg forbausende greit opp. Innslagene med kliving er av det enkle slaget.

                                            Ved varden oppe på toppen. Kasse med bok i.

Utsikt fra toppen mot utstikkeren mot sør -markert med store varder. Fjorden ved Stangvik og Ålvundfjorden i bakgrunnen.

                                                             Utsikt ned i Eiterdalen...

Velger å returnere mot vest og via Blånebbvatnet ned til utgangspunktet i Søyådalen.

                  Bilde tatt nær tjernet som ligger nedenfor Blånebbvatnet. Blånebba i profil.

Velger å gå ned lia litt til høyre for Styggåa. Den delen av lia som jeg velger å gå i er ulendt. Ingen sti, tett bjørkeskog, bregner og gress. Nederst i lia støter jeg på en merket sti skiltet Blånebba...

                                              Skulle benyttet denne... merket sti opp lia.

Merkinga går via Holtasetra. Like nedenfor Holtasetra krysser jeg elva på bru. Kommet over elva er det ikke lange biten å gå før jeg kommer inn på stien som går mot seterområdet (Mellingsetra, mfl.).      
PS! Dagens tur varte i omkring ni timer. Da må det sies at jeg gav meg god tid underveis -blant annet til fotografering.


  

  



 





    

20.08.15. Breitelnebba (1736), Sunndal.

BREITELNEBBA.

                                                          På toppen av Breitelnebba.

Hadde torsdag 20. august en fin tur på Breitelnebba (1736) i Sunndal kommune. Breitelnebba er en lite besøkt topp. Etter å ha vært på de fleste av de høye toppene i området, hadde jeg i lengre tid tenkt på en tur på Breitelnebba. Men en viss usikkerhet knyttet seg til selve oppgangen til Breitela...

                   Oppe på Breitela. Breitelnebba rett fram. Til høyre ruver Vikesoksa (1809).

Breitela er ei vidde på fjellet ovenfor Jønnstadsetra øverst i Øksendalen. Lia ovenfor Jønnstadsetra er bratt og er bevokst med bjørk og annen vegetasjon. Fra Brandstad går det en driftsvei opp til Jønnstadsetra. Veien er stengt for allmenn motorferdsel. Etter cirka en halv times gange er jeg oppe ved Jønnstadsetra.-Har sett stien tegnet inn på kart, men har ikke denne informasjonen tilgjengelig. Har vært på Jønnstadsetra noen ganger før og ment at det er farbart opp langs gjelet som elva fra Breitela danner. Mener å huske at oppgangen er på høyre side, men finner ingen skilt eller andre holdepunkter å ta utgangspunkt i. Velger derfor å undersøke på motsatt side av elva. I begynnelsen er det ryddet en sti, men den viser seg å ende opp ved fossen nederst i gjelet. Skitt au! Titter opp lia. Den er sannelig bratt og bevokst som i en jungel! Det er noen partier med svaberg, men ser meg ut ei linje 50-100 meter til venstre for gjelet. Bryter meg vei oppover...

                             Går over denne brua og velger en oppgang på venstre side av gjelet.

Oppgangen tar tid, men jeg støter ikke på nevneverdig problemer.

    
Utsikten mot dalbunnen (Jønnstadsetra) kan nytes etter at det verste partiet her er unnagjort.

Veivalget har også sine fordeler. Når jeg kommer opp på snaufjellet og ser Breitelnebba foran meg, er det tydelig at jeg knapt kunne valgt en kortere vei til foten av fjellet. Hvis man går i nordvestlig retning direkte mot den markerte ryggen, bør man imidlertid være klar over at en oppgang her er brattere enn nødvendig. Dette er jeg heldigvis klar over på forhånd og gjør veivalg deretter.  

  
Omtrentlig veivalg opp (rød strek) og omtrentlig veivalg ned (blå strek). På ryggpartiet til venstre er det vegeterte slåer og svaberg.

                                                           Fløtatinden sett fra Breitela.

Den valgte oppgangen viser seg å være helt grei, selv om ura er litt løs her og der. Når man kommer opp på selve toppryggen er fortsettelsen noe mindre bratt. Man ser etter hvert en stor varde oppe på toppryggen.Varden står ikke på det aller høyeste punktet. Det er trolig øksendalinger som har satt opp varden!? Herfra kan de iallfall se mot den øverste delen av bygda si!

                                        Utsikt fra "storvarden" mot øvre deler av Øksendalen.

                               Det høyeste punktet er markert med en noe mer beskjeden varde.

                                                   Utsikt over til mektige Vikesoksa.

Den vanligste atkomsten til Vikesoksa går via nordryggen (til høyre på bildet). Et stykke ut på sommeren innebærer nordryggen grei kliving i ur. Nordtoppen (1765) er adskilt fra hovedtoppen av ei dyp kløft. Kløfta er tilnærmet vertikal inn mot nordtoppen. Fra vår tur for noen år siden husker jeg følgende: Fant ei renne på sør-vestsida av nordryggen som vi forsiktig kløv ned. Videre fulgte vi ei slå i fjellveggen til bunnen av kløfta. På motsatt side av kløfta var det et kortere parti med kliving langs noen svaberg der det på et par steder var lite å holde seg fast i. Vi observerte ovenfor dette partiet ei slynge som var lagt rundt en stein (antakelig brukt ved nedfiring). Med andre ord en påminnelse om at sikring kan være å anbefale på våte eller isete forhold her. Tilbake i kløfta valgte vi en annen  retur. Istedenfor å klyve opp igjen på nordtoppen, valgte vi å ta oss ned i bratt og til dels løs ur i sør-vestsida. Her kan det ligge bratte snøfonner hele sommeren... Alt i alt er Vikesoksa et krevende fjell å bevege seg på. Det har dessverre vært noen ulykker her...

                                                  Flott utsikt mot Fløtatinden og Skjorta!

                                                                    Utsikt vestover...

                 
                                     Utsikt til den tretti meter lavere nabotoppen Reinstinden.

Utsikt mot Vikebotnen. Reinsvatnet bak til venstre. Nordre Slotthøa (1837) til høyre i bildet (bre oppunder toppen). Nordre Slotthøa har en bratt flanke opp fra Vikebotnen (som vi ser her). Vi gikk her på gunstige (tørre) forhold høsten 2013. Vi gikk til høyre for breen opp, mens vi returnerte på motsatt side. Det er mye løsmasser under breen, slik at flanken kan være utsatt for steinsprang. Det er ellers en del svaberg og bratte partier med snø som må tas hensyn til.

Konsentrert utsnitt i retning Eikesdalsvatnet og sentrale Romsdalen. Når det gjelder sør-ryggen på Vikesoksa, så bekrefter vel bildet at dette er klatreterreng...

                                                                 Breitelnebba i profil.

På returen er tanken å finne stien og benytte denne i nedgangen til Jønnstadsetra. Jeg velger derfor å krysse Breitela, og gå mot hytta ved det nedre Breidtelvatnet. Jeg krysser greit elva og tar opp letingen etter stien med utgangspunkt i hytta.

                                                                   Hytta på Breitela.

Finner ingen sti i første omgang, men fortsetter nedover litt til side for elva. Ved begynnelsen av bratt-terrenget observerer jeg det første merket -en stein satt på høykant.

                          Nedgangen mot Jønnstadsetra sett fra begynnelsen av bratt-terrenget.

Videre nedover markerer små-varder hvor man skal gå, men stien i seg selv er lite tydelig. Det er åpenbart lite ferdsel på stien. Man må se seg godt for. Stien er noen lunde grei å følge til man kommer til mer vegetert terreng med bregner og annet buskas. Bruker det jeg har av intuisjon, men mister stien nederst i lia. Da er det uansett kort vei ned til setra. Herfra gjenstår en enkel etappe på vei ned til parkeringsplassen.

Ei av hyttene på Jønnstadsetra. I bakgrunnen ses Jønnstadnebba -som for øvrig er en grei topp på ski fra motsatt kant av den du ser her.    







  

          



      

 


 


 





         

17. og 18.08.15. Storhøe (1921) og Benkehøe (1943), Reinheimen.

Benkehøe, Sør, 1943 meter over havet. Dermed var samlinga av topper høyere enn 1900 meter over havet i Møre og Romsdal komplett!.

Ferieuke avviklet med strålende vær! Samling av topper 1900+ meter over havet i Møre og Romsdal. To resterende topper, STORHØE og BENKEHØE, begge i Reinheimen på grensa til Oppland fylke. Det var ellers et poeng at jeg ikke tidligere hadde vært i Reinheimen øst for Puttbudalen og Tordsvatnet. Denne delen av Reinheimen er et høyfjellsområde med lite ferdsel. Den gode værmeldinga med fine temperaturer og antatt gunstig sør-østlig vindretning, bidro ellers til at jeg valgte å ta med litt fiskeutstyr. I denne delen av Reinheimen er det flere vassdrag og et stort antall vann. Kjører på E134 opp Romsdalen. Like etter passering av fylkesgrensa til Oppland tar jeg inn på en sideveg til Brøste og videre på privat veg (bompenger) fram til stor parkeringsplass på Tunga.

Parkeringsplassen på Tunga. Fotturen starter ved å gå inn på veien (i bakgrunnen på bildet) og gjennom bjørkeskogen omkring en kilometer. Deretter på sti opp lia.

                                                Idyllisk ved Puttåa -nær brua på Tunga.

Bilde tatt fra stien som går opp lia. Hytteområde på Tunga midt i bildet. Ulvådalen i bakgrunnen. Ser litt av Ulvådalsvatnet.

                         Kommet opp på snaufjellet. Her var utsikten mot Ulvådalen enda bedre!

Utsikt mot Puttbudalen og tre topper over 1900 m.o.h. Puttegga er det høyeste fjellet i Møre og Romsdal. Mangler kun 3/4 meter på 2000 meter!

Trollbua ved Trollkyrkjetjønna. God sti innover Trollkyrkjeflya. Trollbua er ei almening-hytte. Jeg mener den står ulåst. Det var en person i hytta da jeg kom til området.

Oppe ved Trollkyrkjetjønna begynte jeg å se etter teltplass. Jeg gjorde også noen undersøkelser vedrørende kryssing av vassdraget, da dette var en problemstilling i forhold til turen på Benkehøa.

Telting ved Nedre Laksetjønna cirka ti minutters gange fra Trollbua. Ordna meg en kokeplass ved en liten bekk som rant forbi teltet.

Nedre Laksetjønna. Mitt røde fjelltelt er godt synlig. Inngangen til den trange dal-passasjen Nørdre Glupen ses i bakgrunnen til venstre.

Fiske ved Øvre Laksetjønna (1368). Her fikk jeg fisk (ørret) på første kastet. Den var VELDIG liten! Opprinnelsen til navnet Laksetjønna kjenner jeg ikke, men kanskje er det en gang blitt satt ut lakseyngel i disse tjernene??

  
Storvatnet (bildet over) ligger cirka et kvarters gange fra teltplassen. Etter å ha fisket i Øvre Laksetjønna gikk jeg videre hit. Her var fisken bitevillig!

                   Ørret-fangst fra Storvatnet. Samtlige tatt på en Sølvkroken Spesial blank/ rød.

"Kjøleskap"! Jeg hadde ikke med meg smør til å steke fisken i. Ønsket heller å spise den når jeg kom hjem! Fisken ble derfor gravd ned i en snøfonn i nærheten av teltet og gravd opp igjen og tatt med i sekken ett døgn senere. Det ble et herlig fiskemåltid ved ankomst Averøy sent på kvelden tirsdag!

Tirsdag morgen våkner jeg til et like strålende vær som på mandag. Jeg inntar frokost og pakker sekken for toppstøt på STORHØE. Fra base camp har jeg et gunstig utgangspunkt. På gårsdagens tur til Storvatnet har jeg besiktiget forholdene oppover mot STORHØE, da jeg kun har elektronisk kart som dekker den planlagte ruta. Starter å gå litt før halv åtte.

Storhøe sett fra Storvatnet. Gikk via skaret (og partiet med snø) i bakgrunnen til venstre på bildet.

Går nordover fra teltplassen ved Laksetjønna, før jeg dreier østover på venstre side av en elvedal. Øverst i elvedalen (bildet over) er det fonn-satt snø. Den er fin å gå på!

                                            Toppen (markert med en staselig varde) i sikte!

STORHØE er temmelig vid oppe på toppen. På slike heller anonyme topper langt fra allfarvei forventer jeg ingen forseggjort varde. Men på STORHØE er det virkelig blitt lagt flid i vardebyggingen!

 Forseggjort varde med sylindrisk form. Dette byggverket står til en sekser på terningen!

                        Utsikt mot bebyggelse på Lesjaskog. Fjelltopper på Dovre i bakgrunnen.

                                      Utsikt til to andre topper på lista -retning Romsdalen.

                                                    Topper omkring sentrale Romsdalen.

                                                                     Utsikt vestover...

                                                               Utsikt mot sør-vest...

RETUREN: Returen gikk raskt fordi jeg i stor grad kunne rutsje nedover snøfonnene. Var nede ved teltet i 11-tida. Etter en porsjon med frysetørket middag og varm drikke (og omkring en halv time med hvile!) var jeg klar for neste topp -Benkehøe.

BENKEHØE: Benkehøe er et langstrakt fjellparti. Har på forhånd skaffet meg god oversikt over det aktuelle anmarsj-området. Krysser vassdraget omkring hundre meter ovenfor Trollkyrkjetjønna i et parti der elva har tatt mange løp. Går via en for-topp (1502) til Benkehøsnyta. Det er litt bratt på ryggen til Benkehøsnyta. Strekningen å gå langs ryggen til Benkehøe Sør er på omkring fem kilometer hver vei. Kommer etter hvert til Benkehøe Nord, 1943 m.o.h. Toppen er markert med en liten varde. Benkehøe Sør har samme oppgitt høyde, så jeg føler meg "forpliktet" til å gå den siste kilometeren dit via et lite skar (1900). Benkehøe Sør er uansett den mest interessante av toppene på fjellet på grunn av utsikten!            

Ved varden på nordtoppen (1943).  Benkehøe Sør er registrert med trigonometrisk måling på kartet...ei mer nøyaktig måling...uten at det gir svar på hvilket punkt på fjellet som er det høyeste!

                             På Søre Benkehøe. Utsikt til Karitinden, Høgstolen og Puttegga.

                                                    Utsikt i retning sentrale Romsdalen.

Utsikt i retning Tafjordfjella. Torsnose (1975), Svartegga (1937) og Nausthornet (1895).

                                 Sørenden av det store Tordsvatnet. Breheimen i bakgrunnen.

Utsikt mot den høyeste toppen i Reinheimen, Gråhøe (2014). Gråhøe ligger i tilknytning til et bre-område -med Storbreen som den største. Vannene i området ligger på mellom 14- og 1500 m.o.h. Flere ble observert helt eller delvis islagt.

SJUKEHUSET! Et merkverdig navn på en lokalitet! Den er avmerket på kartet Tafjordfjella. Sted: Ovenfor Nørdre Glupen, i sørsida på  Benkehøe. Har lest en forklaring i boka Tafjordfjella (forfatter John H. Fylling). Bakgrunnen for navnet skal være at det var observert at syke og skadede rein hadde en tendens til å søke seg hit. ...Så da måtte jeg jo se etter med min gode oversikt oppe fra  Benkehøe... men kunne ikke se rein "innlagt på Sjukehuset"!

Tilbakeblikk mot toppen som ble besøkt tidligere samme dag. Storvatnet bak til venstre.

                                       Utsikt mot Indre Glupvatnet og partiet Nørdre Glupen.

Høgtunga (1912) til høyre på bildet er en av 4-5 topper over 1900 m.o.h. hvor Pyttbua (bildet under) kan være et naturlig utgangspunkt.

Oversiktsbilde området ved Pyttbua. Pyttbua er et ideelt utgangspunkt for å gå på Møre og Romsdal sin høyeste topp, Puttegga. I en sammenheng der man samler på topper kan Høgstolen lett bli stående i rest. En fullstendig travers av Puttegga, Høgstolen og Karitinden kan gjennomføres, men gir i sin mest direkte variant litt luftig kliving opp eller ned sør-ryggen på Puttegga (er jeg blitt fortalt). Inntegnet på bildet over (omtrentlig) den ruta jeg benyttet på Høgstolen.

RETUREN: Var nede ved teltet ca. klokken 16.45. (Turen til Benkehøa tok omtrent fem timer). Dermed vurderte jeg etter å ha spist litt, at jeg like godt kunne rive leir og returnere til bilen. Nedgangen tok en time og et kvarter.

OPPSUMMERING TOPPER OVER 1900 METER I MØRE OG ROMSDAL. Opplysninger om egen gjennomføring.

1. 1999. Puttegga. Romsdal/ Tafjordfjella. Bil til Tunga. Fottur fra Pyttbua.
2. 1985. Storskrymten. Sunndalsfjella/ Dovre. Bil til Røymoen. Skiturer, til dels med bæring av ski i Grøvudalen.
3. 1982. Karitinden. Romsdal/ Tafjordfjella. Bil til Tunga. Fottur fra Pyttbua.
4. 1975. Store Torsnose. Tafjordfjella. Telting i Veltdalen ikke langt fra Veltdalshytta. Fottur.
5. 1961. Vesleskrymten. Dovre/ Sunndalsfjella. Skitur via Dindalshytta til Åmotdalshytta. Dagstur fra Åmotdalshytta.
6. 1960. Kleneggen. Romsdal (Nesset kommune). Anleggsvei til Sandgrovbotn. Skitur via Johanhytta og vår-skitur med utgangspunkt i Finnset i Eikesdalen.
7. 1953. Høgstolen, Store. Romsdal/ Tafjordfjella. Bomvei til Tunga. Telting i Søre Botnen. Fottur. Opp/ ned via Søre Skaret.
8. 1943. Benkehøe, Søndre. Reinheimen. Bomvei til Tunga. Telting ved Nedre Laksetjønna. Fottur. NB! To topper med identisk høyde (Søndre og Nordre).
9. 1937. Svartegga, Store. Tafjordfjella. Telting i Reindalen omkring 1 km fra Reindalsseter. Fottur.
10. 1926. Grønliskarstinden. Sunndalsfjella. Fottur fra Grøvudalshytta (Grønliskaret).
11. 1921. Storhøe. Reinheimen. Bomvei til Tunga. Telting ved Nedre Laksetjønna. Fottur.
12. 1915. Børa. Romsdal. Dagstur på ski. Anleggsvei fra Brue og til Johanhytta.
13. 1912. Høgtunga. Romsdal. Fottur fra Pyttbua.
14. 1901. Storkollen. Sunndalsfjella. Bil til Røymoen. Vår-skitur med opp- og nedgang på Hallen i Grøvudalen.